Hva slags menneske er du?

Jeg er helt nedpå nå. Det har gjort godt med ferie. Jeg merker at jeg er avspent ved at jeg tar meg selv i å lytte og studere vepsens gnag på vår slitne hagebenk. Kalenderen i Outlook er glemt, og det er ikke så farlig for den er så å si tom uansett. Jeg har fått lest tykke bøker som ikke handler om fag. Fra dette stedet kommer klare tanker.

Jeg ble i denne tilstanden grepet av handlingene og tankene til en kinesisk kvinne, språkprofessoren Wu Qing som er rektor ved Changpings yrkesskole. Hun er en klok kvinne som har startet skolen etter sin akademiske karriere.
Det første hun lærer elevene, før de går løs på den yrkesfaglige utdanningen, er hvordan være et menneske. De lærer blant annet å se sin egenverdi, etikk og å respektere alt levende.
Wu Qing spør elevene hva som er levende og lar dem komme med svaret. Alle mennesker, dyr og planter inkluderes i de levendes rekker. Hennes filosofi ligner på tankene i det moderne dannelsesbegrepet, og i klassisk kinesisk tenkning. Det står for menneskenes livslange utviklingsprosess, hvor de utvider sine åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter og sin personlige og sosiale kompetanse. Dette var et ideal allerede under opplysningstiden.

Når jeg ligger på ryggen og ser opp mot en blå himmel, tenker jeg at det å arbeide med seg selv som menneske, the human being, er veldig viktig. I vårt effektive samfunn er det stort fokus på hva vi gjør, the human doing.
Som coach, begynner jeg alltid et samarbeid med å hjelpe min kunde med å sette ord på hvem hun eller han er. Deretter starter arbeidet med konkrete utfordringer, og det viktige spørsmålet: Hva slags menneske vil du være?

Vi har alle muligheter til å utvikle oss, hvis vi bare vil. Det hele starter med bevissthet.
Så:
Hva slags menneske er du?
Hva slags menneske vil du være?
Og hva må du gjøre for å bli en litt bedre utgave av deg selv?

Dannelse er ikke gått av moten, så fortsett gjerne å arbeide med å utvikle deg som menneske.
Det er en livsoppgave for ledere og alle andre.

Fra Berit i sensommeren

Opprinnelig publisert 25. august 2013