Hva slags lederskap er det behov for i det 21. århundret?

Er det dette vi trenger:

«For å møte omfanget av og truslene fra det 21. århundrets utfordringer må dagens ledere være i besittelse av sterke evner til logikk, fornuft, forståelse og strategiske prognoser. Men samtidig må de være empatiske og derfor legemliggjort; ha bena på bakken og derfor være intuitive. De må ha evne til mindfulness og gode lytteevner, være til stede og mottakelig for avansert kunnskap og innovasjon, klare å inspirere til autentisk engasjement og samarbeid, og oppleve en klar og helhjertet vilje til å stå til tjeneste, ha et oppdrag og oppleve en mening.

Jeg kaller denne lederen Lederen som Helbreder.»

                                                               Kilde: Nicholas Janni i boken Lederen som Helbreder

Eller trenger vi dette:

Tøffe ledere som tar avgjørelser fra et kognitivt perspektiv. De kan være sterke tenkere, men uten særlig sans for intuisjon, følelser, mykere verdier eller det store bildet med nytte for verden.

Janni deler ledere i to grupper (det er sikkert flere). Lederen som Helbreder og Lederen som Utøver. Hovedskillet mellom disse to lederne er at utøveren har fokus på å gjøre, mens helbrederen har fokus på å være og derfra gjøre.

Utøveren har ofte åpen eller skjult egeninteresse i lederskapet. Han prioriter og beskytter egen stilling. Utøveren er den dominerende globale modellen i næringslivet. Utøveren prøver å møte de ukjente utfordringene med en tradisjonell og gammel styringsmodell. Utøverens fokus er vekst og effektivisering. Hans mål er ofte maksimering av profitt og aksjonæravkastning.

Opp igjennom årene har jeg møtt ledere som med stolthet forteller at de tar rasjonelle beslutninger og aldri lar følelser påvirke beslutningene de tar. De ser ikke at flere perspektiver og empati med stor sannsynlighet vil gi bedre beslutninger. Jannis kaller det å øke båndbredden. Disse ensidig rasjonelle lederne ville nok defineres som Ledere som Utøvere.

Janni er opptatt av at ledere skal evne å knytte sammen det emosjonelle og det rasjonelle i sitt lederskap. Han er overbevist om at vi trenger ledere som vil gjenopprette balanse og oppnå bærekraft i organisasjoner og fellesskap. Han betrakter evnen til å lytte og erkjenne egne følelser som veien til hjertet og empati. Han sier at det enkleste og kraftigste verktøyet vi har er oppmerksomheten vår.

Min erfaring er at et avklart forhold til egne følelser gir økt tilstedeværelse og harmoni med seg selv og med andre. Rart nok er det mye skam knyttet til følelser. Noen ledere utrykker derfor avstand til sitt følelsesliv i stedet for å utforske og bruke følelsene til å bli bedre kjent med seg selv.

Boken Lederen som helbreder – Et nytt paradigme for lederskap i det 21. århundre beskriver også en vei mot dette lederskapet.

Bokens kapitler er:

  • Grunnlaget – å være og å gjøre
  • Aksept av følelser
  • Legemliggjøre kraft
  • Et liv med mening
  • Mindfulness og meditasjon
  • Kallet.

Mange av Jannis temaer vil være kjent for profesjonelle coacher. Coacher arbeider med en bevisstgjøring av hvem kunden er. Hvem du er, er en kontinuerlig reise i egne personlige verdier, drømmer, visjoner, følelser og identitet.

Når handling knyttes til hvem du er, vil gleden og motivasjonen for å gjennomføre handlingen være stor. Måtte et helbredende lederskap spre seg som frøene til løvetannen 🙂

God søndag fra Berit